Inokulering av trestammer

Kort instruksjon


Nødvendig utstyr: Hammer, boremaskin m/8mm bor, ferske trestokker fra egnet tresort, inokulerte plugger, voks, noe å varme voksen med og en pensel for å påføre voksen.

  1. Velg riktig treslag: Bruk lauvtre som bjørk, or, hassel eller eik. Unngå bartre, da disse ikke er egnet for de fleste sopparter. Eik er svært ideelt, men kan være vanskelig å få tak i på Vestlandet.
  2. Fell trærne på riktig tidspunkt: Det er best å felle trærne på seinvinteren eller tidlig vår, før de begynner å spire. Dette gir gode forhold for myceliumet å etablere seg, og høyest mulig avling takket være at næringen er lagret i trestammen, og ikke i bladvekst.
  3. Skjær og lagre stokker: Skjær trestokkene i passende lengder. De må brukes innen rimelig tid, maks 2 uker etter felling. Det kan gå fint med lenger ventetid, opptil 6 uker, men det er ikke optimalt. 
  4. Bore hullene: Lag hullene med 50 plugger per meter stokk, helst i et diamantmønster. Bruk egnet verktøy, f.eks. en boremaskin med 8 mm bor. Pluggene er 30 mm lang, og en teipbit rundt boren kan være lurt for å vite når du kan stoppe.
  5. Plugg stokkene med mycelium: Dytt trepluggene inn i de nylig borede hullene ved hjelp av en hammer.
  6. Forsegl hullene: Etter at trepluggene er satt inn kan du forsegle hullene med bivoks eller annen passende voks for å beskytte myceliumet mot uttørking.
  7. Vent på frukting: Sopp utendørs kan være vanskelig å time, og du må forvente en ventetid på ca. 2 år. Noen tresorter kan bruke lenger tid. Hardere tresorter som eik kan gi frukt i opptil 8 år. I ventetiden er det viktig at de ikke tørker ut, og vi anbefaler at de ligger direkte på bakken for å trekke fukt derifra.
  8. Initiere frukting: Når du mistenker de er klar til frukting, bør du stable de noe tørrere og sneglesikkert for størst mulig avling. Selve håndteringen av stokkene kan initiere frukting. En annen "trigger" er å bli nedsenket i kaldt vann ett døgn før stabling. 

 

Mer info:

I teorien har me gode dyrkingsforhold for sopp utendørs på Vestlandet, det er fuktig, 

me har grei tilgang på egna tømmer, og me har mange småteiger med meir eller mindre vanskelig tilkomst. Men det er få, om nokon i det heiletatt, som driv med soppdyrking ute.


Sopp krev ein fuktig dyrkingsplass. Stokkane skal under ingen omstendigheter tørke ut. 


Ulike sorter sopp trivst best på ulike tresortar. Bartre egnar seg ikkje. 

Det er kun lauvtre som kan brukast. Som hovedregel kan ein sei at jo hardare treslaget er, jo lenger kan ein dyrke på det, men det tar òg lenger tid før stokken er gjennomvokst av mycelium, og dermed lenger tid før den kan gi frukt. 

Det er best om trestokken har meir yteved enn kjerneved i seg. 


Bjørk og or er treslag som er gode å bruke. Hassel er og greit, og enkelt å få tak i på Vestlandet. Ideelt sett skulle ein hatt eik, men det er vanskeligare å få tak i. 

Northspore har laga ein god oversikt over kva sortar tre og sopp som er ein god match:

 

Treslag

Shiitake

Østerssopp

Sommerøsters

Piggsvinsopp

Kastanjesopp

Nameko

Svovelkjuke

Maitake

Or

Ask






Osp

Lind


Bøk



Bjørk

Svart Valnøtt 





Kirsebær





Kastanje






Hestekastanje



Alm

Eik

Furu



Lønn (hard)


Lønn (myk)


Pil


Poppel


 


 

Kilde: North Spore LLC (northspore.com)


Forklaring (KEY):

  • ✅ = Egnet

  • ⭐ = Best egnet

  • ❌ = Ikke anbefalt

  • Tomt felt = Ukjent eller ikke testet



Tida på året ein fell stokkane har òg betydning. Det beste er om ein kan felle trea på seinvinteren eller tidlig vår før knoppane brist.


Etter at ein har samla nok stokkar, og sikra vanntilgang for å hindre uttørking på varme dagar, er neste steg å plugge stokkane med myceliuminfiserte trepluggar.

Dette bør gjerast innen eit par veker etter trefelling. 

Desse hola må forseglast med egna voks som ein varmer opp og pensler på. 

Rein bivoks er fint-. Ein borer inn 50 plugger per meter stokk, i eit diamantmønster. 


For å bore hola til pluggane kan ein bruke spesialutstyr som festast på vinkelslipar som går raskare rundt enn ein drill. Dette gjer at ein korter ned tida for kvart hol, og dermed totaltida for arbeidet. Ein vanlig (sterk og rask) drill fungerer nok greit til hobbybruk. 


Etter at ein har plugga mycelium i stammane må ein vente... 

Sopp utendørs er ikkje like lett å kontrollere/manipulere som soppdyrking innandørs. 

Det blir dermed vanskelig å time når produktet er klart. 


Under ideelle forhold kan ein få østersopp i ein bjørkestamme til å frukte etter fire månader. Men bjørkestammen vil også bli utarma tidligare enn hardare tresortar som til dømes eik. Eika vil kunne gi frukt i opp til 8 år, men det vanlege er at stokken er oppbrukt etter 5 år.
Med tanke på klimaet me har på vestlandet, trur eg at eg må regne med kortare levetid på treverket.                


Å dyrke sopp innebær litt løfting og flytting av stokkar. 

Det er derfor viktig å ikkje bruke stokkar som er på bristepunktet av kva ein klarer å løfte.  


Veiledningen er skrevet i samarbeid med Gulen Gartneri.

Legg igjen en kommentar

Ofte stilte spørsmål

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene dine. Se gjerne gjennom hvis du lurer på noe.

“Hvor mye østerssopp kan jeg forvente?”

Du bør forvente opptil 1 kg fra dette dyrkesettet, over 3 flusher. Hvor god avling du kan forvente, avhenger av hvor bra dyrkeprosessen har gått.

“Kan jeg ha dyrkesettet i en lukket plastboks/telt for å holde bedre på fuktigheten?”

Mycelet slipper ut CO2, og soppfrukten blir deformert av for høye CO2 nivåer. Har du en lukket beholder vil det bli for mye CO2 til at soppene blir fine. 

"Hvorfor blir soppen lang og stilkete?"

Dersom soppen blir lang og stilkete er det tegn på for mye CO2, eller for lite luftsirkulasjon. Med andre ord så kan du plassere soppen et sted med bedre luftgjennomstrømming, f.eks. i nærheten av et vindu. Dersom man oppdager det tidlig i prosessen kan soppen "reddes". Om man skulle være for sent ute så kan soppen fint spises selv om den er lang og stilkete.

“Hva gjør jeg med posen når jeg ikke vil ha flere flusher?”

Du kan ta den ut og bruke til å lage soppbed, ha det i komposten, eller blande det med jorda i kjøkkenhagen. Hvis du ikke har tilgang på en hageflekk, så er matavfall eller restavfall rett sortering. For den kreative kan du google “mycelium-based materials” for inspirasjon til gjenbruk. 

“Hvordan kan jeg være sikker på at jeg har dyrket østerssopp, og ikke en giftig sopp?”

Østerssopp har en ganske karakteristisk utseende, og du må alltid sammenligne utseende med bilde av soppen. Vi i Hella Sopperi oppbevarer INGEN mycel fra giftige arter, for å hindre menneskelig svikt. Vi anser det som svært usannsynlig at en tilfeldig spore fra en annen tresopp skal overta dyrkesettet ila. 2-4 uker.

“Når er soppen klar for høsting?”

Dette krever en del erfaring å treffe rett tidspunkt. Når man vurderer sopp, så skal man ikke se på størrelsen, men på formen og fargen. De fleste lar soppen vokse seg litt for stor første gang de dyrker - det går helt fint! Den er god selv om den er litt overmoden. Tips: Søk opp bilder av blågrå østerssopp for referanse.

“Det er et hvitt pulver rundt soppen. Er det farlig?”

Fra soppens synspunkt, så er hele vitsen med soppfrukten å spre sporene sine. Derfor vil levende sopp skyte ut masse sporer, som hos østerssopp er farget hvitt. Syns du det er irriterende mye, så plukker du soppen for seint, og må plukke neste litt tidligere.

"Det vokser et hvitt, fluffy dunaktig lag oppå soppen. Er det farlig?"

Et hvitt fluffy “dun” oppå hatten, er helt vanlig, og kommer ofte hvis soppen er overmoden eller man oppbevarer den en stund før man bruker den. Dette er mycel fra østerssopp, som har begynt å vokse ut av sopphatten. Det er litt merkelig - men helt ufarlig. Vær obs på andre misfarginger, og aldri spis sopp som er rotten.