Hvordan lage et soppbed

Et soppbed er en flott måte å utnytte de skyggefulle delene av hagen på. Det er to teknikker for å lage soppbed; med fersk treflis og soppgyte, og med brukt soppsubstrat.

Metode 1: Med fersk treflis og soppgyte

Denne metoden er for deg som starter helt fra bunnen av.

Materialer du trenger:

Fersk treflis: Bruk hardved som lønn, eik, bøk, ask eller bjørk. Unngå bartre som gran og furu, da disse inneholder stoffer som hemmer soppvekst.
Soppgyte: Det er en fordel med soppgyte laget på treflis, da fugler og andre dyr kan finne på å spise korngyte.

Fremgangsmåte:

Velg sted: Finn et skyggefullt og fuktig sted i hagen din. Under et tre, bak en busk eller på nordsiden av huset er ideelt.
Lag et bed: Sett opp en pallekarm, eventuelt kan du grave et grunt bed, omtrent 10-15 cm dypt. Bedet bør være tilstrekkelig drenert.
Fukt treflisen: Legg treflisen i en trillebår eller stor beholder og dynk den godt med vann. Den skal være fuktig, men ikke dryppe.
Lag lag: Legg et lag med fuktig treflis i bunnen av soppbedet. Strø deretter soppgyten jevnt over flisen. Legg så et nytt lag med treflis, og et nytt lag med gyte. Fortsett å bygge lag til soppbedet er fylt opp, gjerne i 3-4 lag. Det øverste laget skal være treflis for å beskytte myceliet.
Dekk til: Dekk bedet med en duk eller et tynt lag halm for å holde på fuktigheten og hindre at det tørker ut.
Vann regelmessig: Soppbedet må holdes fuktig, spesielt i tørre perioder. Vann det grundig med jevne mellomrom.

Metode 2: Med sluttsubstrat fra sopproduksjon

Dette er en enklere metode, som utnytter resene fra soppdyrking. Hvis du har et dyrkesett som er helt ferdig, eller har mulighet å hente soppsubstrat fra oss eller noen andre, så er dette veien å gå.

Materialer du trenger:

Sluttsubstrat: Dette er soppsubstrat som har fullført sin fruktingssyklus. Sørg for at de ikke har tørket helt ut.
Eventuelt ekstra treflis eller halm: For å gi ny mat og skape bedre struktur.

Fremgangsmåte:

Finn sted og lag bedet: Velg et fuktig og skyggefullt sted, og lag et bed som beskrevet i metode 1.
Knus substratet: Bryt opp de brukte soppblokkene i mindre biter. Du kan gjerne blande inn litt fersk treflis eller halm for å gi myceliet ny næring.
Fyll bedet: Fordel det knuste substratet jevnt utover i det forberedte bedet.
Dekk til og vann: Dekk soppbedet med en duk, et tynt lag halm eller mer treflis for å holde på fuktigheten. Vann godt, og sørg for å holde bedet fuktig gjennom hele vekstsesongen.

Tips:

Det kan ta litt tid før soppen begynner å vokse. Vær tålmodig! Soppen vil vanligvis vise seg etter noen uker eller måneder, avhengig av art og forhold.
Sopp er en viktig del av økosystemet. Vær oppmerksom på at andre sopparter også kan vokse i bedet ditt. Sørg for at du er 100 % sikker på identiteten til soppen før du spiser den.

Ofte stilte spørsmål

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene dine. Se gjerne gjennom hvis du lurer på noe.

“Hvor mye østerssopp kan jeg forvente?”

Du bør forvente opptil 1 kg fra dette dyrkesettet, over 3 flusher. Hvor god avling du kan forvente, avhenger av hvor bra dyrkeprosessen har gått.

“Kan jeg ha dyrkesettet i en lukket plastboks/telt for å holde bedre på fuktigheten?”

Mycelet slipper ut CO2, og soppfrukten blir deformert av for høye CO2 nivåer. Har du en lukket beholder vil det bli for mye CO2 til at soppene blir fine.

"Hvorfor blir soppen lang og stilkete?"

Dersom soppen blir lang og stilkete er det tegn på for mye CO2, eller for lite luftsirkulasjon. Med andre ord så kan du plassere soppen et sted med bedre luftgjennomstrømming, f.eks. i nærheten av et vindu. Dersom man oppdager det tidlig i prosessen kan soppen "reddes". Om man skulle være for sent ute så kan soppen fint spises selv om den er lang og stilkete.

“Hva gjør jeg med posen når jeg ikke vil ha flere flusher?”

Du kan ta den ut og bruke til å lage soppbed, ha det i komposten, eller blande det med jorda i kjøkkenhagen. Hvis du ikke har tilgang på en hageflekk, så er matavfall eller restavfall rett sortering. For den kreative kan du google “mycelium-based materials” for inspirasjon til gjenbruk.

“Hvordan kan jeg være sikker på at jeg har dyrket østerssopp, og ikke en giftig sopp?”

Østerssopp har en ganske karakteristisk utseende, og du må alltid sammenligne utseende med bilde av soppen. Vi i Hella Sopperi oppbevarer INGEN mycel fra giftige arter, for å hindre menneskelig svikt. Vi anser det som svært usannsynlig at en tilfeldig spore fra en annen tresopp skal overta dyrkesettet ila. 2-4 uker.

“Når er soppen klar for høsting?”

Dette krever en del erfaring å treffe rett tidspunkt. Når man vurderer sopp, så skal man ikke se på størrelsen, men på formen og fargen. De fleste lar soppen vokse seg litt for stor første gang de dyrker - det går helt fint! Den er god selv om den er litt overmoden. Tips: Søk opp bilder av blågrå østerssopp for referanse.

“Det er et hvitt pulver rundt soppen. Er det farlig?”

Fra soppens synspunkt, så er hele vitsen med soppfrukten å spre sporene sine. Derfor vil levende sopp skyte ut masse sporer, som hos østerssopp er farget hvitt. Syns du det er irriterende mye, så plukker du soppen for seint, og må plukke neste litt tidligere.

"Det vokser et hvitt, fluffy dunaktig lag oppå soppen. Er det farlig?"

Et hvitt fluffy “dun” oppå hatten, er helt vanlig, og kommer ofte hvis soppen er overmoden eller man oppbevarer den en stund før man bruker den. Dette er mycel fra østerssopp, som har begynt å vokse ut av sopphatten. Det er litt merkelig - men helt ufarlig. Vær obs på andre misfarginger, og aldri spis sopp som er rotten.